Om å strekke seg så langt man kan

Er det ikke slik at de endringene vi mest angrer på, er de vi ikke gjorde? De sjansene vi ikke tok? Det er kanskje fordi vi vet så inderlig vel at hvis intet endret seg, ville det ikke være noen sommerfugler.

Det er så enkelt: Hvis du ikke går etter det du ønsker, får du det ikke. Hvis du ikke spør, vil svaret alltid være nei. Hvis du ikke tar et steg framover, vil du alltid bli på samme plass. Hvis du ikke forsøker, vil intet endre seg. Vår gode forfatter, Tor Åge Bringsværd, uttrykte det i navnet på en av sine bøker, «den som har begge beina på jorda står stille». Progresjon, utvikling, er umulig uten endring. Endring er livets lov.

Jeg er priviligert, jeg arbeider med å endre verden! Eller ihvertfall en liten del av den. Høgskolen i Oslo og Akershus har 19 000 studenter og et budsjett på nesten 2 milliarder. Og i disse dager er HiOA i en mye større endringsprosess enn noen ganger før. For det første så endrer hele sektoren seg. Sektoren skal ha en ny struktur, en rekke høgskoler fusjonerer inn i universiteter, finansieringsmodellen er under diskusjon. HiOA har overtatt to forskningsinstitutter, undersøker nå overtakelsen av to til, har gått over til enhetlig ledelse, og ansetter et nytt topplederteam, …. og i dag ble vår nye rektor ansatt.

Som mange av dere vet, var det en nokså intens og lang ansettelsesprosess. Og så gikk det slik at jeg ikke vant. Det er ikke det samme som å tape. For det første er jeg svært glad for at jeg prøvde. Det var et race hvor jeg var med helt til slutt, og hvor ansettelseskomiteen måtte ta flere runder og be om utsettelse på å levere sin innstilling. Selvfølgelig skulle jeg gjerne vunnet, men jeg strakk meg så langt jeg kunne og var en millimeter for kort. Det er OK.

For det andre viste prosessen at HiOA nå er i en toppliga. Det er kult! Dette gleder meg, og det gleder oss som var med i prosessen, for det er gode nyheter for HiOA. Nå skal vi arbeide for at HiOA skal utnytte de mange endringene som kommer, og bli et agendasettende, utfordrende kvalitetsuniversitet for vårt moderne samfunn. Og enten vinden kommer forfra eller bakfra, lener vi oss forover når det blåser kraftig. Ikke sant?