Boktåka

Bokskya ble lansert for noen dager siden.  Det er bokbransjens distribusjonsløsning,  en app til å ha på din iPad, iPhone, HTC eller liknende.  Jeg fant meg selv fattig på ord da jeg skulle beskrive forsøkene på å bruke den, så la meg slippe til noen andre.

Marius Genser, MellomblondTanken bak er at bokbransjen skal ha den samme grad av kontroll over bokmarkedet som de har når du må gå og kjøpe en papirbok i bokhandelen, selv om det ikke presenteres slik på hjemmesiden.  (…)  Nå tenker jeg at bokbransjen motarbeider hele ebokmarkedet, de gjør det uattraktivt ved å  levere en lite smidig, overdrevent tungdreven og komplisert løsning, og at de er strålende fornøyd med at ikke en sjel seriøst vurderer å migrere sin norske boksamling til leseplate, primært fordi dette ikke er mulig.

Anders Hofseth i NRKbeta.no har en artikkel med tittelen Bokskya er verre enn ingenting,  hvor han blant annet skriver: (…)  forvirret, frustrert og – ikke minst – forbauset over at det er mulig å lære så lite av musikkbransjen, som faktisk har tråkket i de aller fleste av de samme fellene for ti år siden.

Paul Chaffey, direktør i Abelia, sier det slik på sin blogg:  Når norsk bokbransje har laget sine to eboksatsinger Bokskya og Emviem er det så gjennomført katastrofalt at det må være gjort med vilje. Det kan ikke være mulig å lage noe så lite brukervennlig. teknisk hjelpeløst, med dyre varer og  så markedsføringsmessig katastrofalt uten at man har planlagt det. Det er nesten ikke nye bøker i nettbutikkene heller. Dette må de ha gjort for å unngå å selge ebøker og tvinge kundene inn i bokhandlene.

Sven Egil Omdal skriver i Aftenbladet.no i artikkelen “Bokskya er for dyr og for dårlig”Bokskya er et utleveringssted for ni små kiosker med dårlig utvalg og høye priser. Rett ved siden av ligger et litterært supermarked med millioner av titler, lave priser og overlegen funksjonalitet. Hvem kan vinne denne kampen, montro?

Hvorfor skjedde denne fadesen?  Hvorfor skjedde det først med platebransjen, og nå med bokbransjen i Norge?

Harvard Business Review har i siste nummer en interessant artikkel med tittelen “Big Content” Is Strangling American Innovation”.  Det er altså de store innholdsprodusentene som er det største hinderet for verdiskaping i USA.    Etter å ha outsourcet omtrent alt vi kan outsource, er det meningen innovasjon skal drive verdiskapingen i rike land som USA og Norge, og det er innovasjon som skal holde oss konkurransedyktige.   Vi må være mer innovative enn våre konkurrenter.  Og det er ikke så lett.

President Obama pekte i sin årstale til Kongressen (”State of the Union”) på India og Kina som de største truslene til USAs plass på toppen av innovasjonslistene.   Men der tar altså Obama feil, i henhold til Harvard Business Review.  Det er våre innholdsprodusenter.  Musikk, film og bokbransjen prøver å beskytte sine etablerte markeder gjennom å motarbeide innovasjon, fordi innovasjon på dette området er destruktivt for de eksisterende forretningsmodellene, og dermed for de eksisterende innholdsprodusentene. Innholdsindustriene prøver å beskytte seg selv fra endring såpass aggressivt at de truer USAs stilling som verdensledende i innovasjon.

I følge artikkelen har innholdsprodusentene aldri skjønt teknologi (selv om produktene deres er avhengige av det).  I stedet for å se teknologiutviklingen som en mulighetsskaper for nye markeder, nye produkter, forstår de teknologi kun som en trussel.  Indisiene er mange, fra forsøkene fra filmindustrien på å forby videokassetter, til musikkindustriens forsøk på å ta livet av MP3 igjennom rettsapparatet.

Teknologisektoren har alltid skjønt at teknologi har en sterk destruktiv så vel som sterk konstruktiv kraft på markeder. Nye teknologier kan ødelegge hele næringssektorer og opprette helt nye.  Slik skal det være, det bringer verden framover.   Men så har vi altså ikke et fritt marked.  Karteller, lover og bransjeavtaler har primært en konserverende effekt – og dermed en innovasjonsdempende effekt.  Eller for å sitere fra Vidar Kvalshaugs artikkel i Aftenposten “La e-bukken få havresekken”: Bokhandlerne skal ha 40-50 prosent av hver bokkrone. Verken jeg eller andre har skjønt hvorfor den fysiske bokhandelen og deres nettsteder skal ha noe med e-bok å gjøre. Man skjønner det lett når man ser at de tre store forlagene eier hver sin store kjede (…)

Den kollaterale skaden av dette, av denne obstruksjonismen, kartelliseringen, lobbyismen og misbruk av rettsvesenet, er innovasjon, konkurranseevne, entrepenørskap og arbeidsplasser. Oppstartsbedrifter – som skal være drivkraften for vår evne til å være mer innovative enn våre konurrenter – etablerer seg ikke her, eller mer konkret, ideene de skulle vært tuftet på blir aldri realisert her, men andre steder.