Kauffeldts klima

I dag er vår velferd, våre inntekter og vår konkurranseevne avhengig av at vi klarer å utvikle en kunnskapsøkonomi i verdensklasse. Da blir vår evne til innovasjon, til å ta utfordringer og til å bli motivert av motstand viktig. Våre høgskoler og universiteter er da viktige instrumenter for langsiktig økonomisk utvikling.

For noen dager siden var jeg på et foredrag av sjefsøkonom ved Swedbank First Securities, Harald Magnus Andreassen, og da jeg spurte ham om hvorfor Norge ligger så lavt på internasjonale rangeringslister om innovasjon, svarte han at en god kur mot angst for at Norge ikke vil klare seg i den internasjonale konkurransen i framtiden er å lese Teknisk Ukeblad hver torsdag. ”Det er helt utrolig hva som finnes opp og utvikles ved små og store bedrifter rundt om i Norge, og Teknisk Ukeblad skriver om det. Hver uke.”

Det er riktig at mye bra utvikles i Norge (og vi kan ta diskusjonen om innovasjonsrangeringer en annen dag). Et interessant poeng her er at mye bra utvikles ”rundt om kring i Norge”. Men ikke hvorsomhelst. Det er et knippe med byer som har en høy innovasjonstetthet.

Industrien på Østlandet har de siste 20-30 årene klart utviklet seg sterkest i de mellomstore byene, som for eksempel Horten, Kongsberg, Sarpsborg, Fredrikstad, Gjøvik-Raufoss, og Skien-
Porsgrunn, mens Oslo har tapt nesten all industri. De mellomstore byene har viderutviklet spesialiserte, teknologiorienterte og kunnskapsbaserte industrimiløjer som har hatt større konkurrenseevne og attraktivitet enn storbyene i Norge og i særdeleshet Osloområdet.

Disse teknologimiljøene har gjennomgått en stor utvikling og i styrket kunnskapsbasen, samarbeidsevnen og sin egen utviklingsinnovasjon i takt med markedsutfordringen. Ett eksempel er byene som har gått sammen om å etablere “the Norwegian Industrial Cluster” for å fremme kompetansedrevet industriutvikling og industridrevet kompetanseutvikling ved å knytte sammen høgskoler og industriklynger i hver by. Det er Ålesund (med NCE Maritime og Høgskolen i Ålesund, Gjøvik (med NCE Raufoss og Høgskolen i Gjøvik), Kristiansand (med NCE NODE og Høgskolen i Agder) og i Kongsberg (med NCE Sytems Engineering Kongsberg og Høgskolen i Buskerud). Til sammen har bedriftene nærmere 50.000 ansatte og en årlig omsetning på 150 milliarder kroner, mens lærestedene har 20.000 studenter og over 2.000 ansatte.

La oss ta Gjøvik som eksempel. Caspar Kauffeldt etablerte Gjøvigs Glasværk for mer enn tohundre år siden. Og resten er historie, som det sies, Kauffeldts entrepenørskap ga glassverket internasjonalt ry, la grunnlaget for byen Gjøvik og skapte et klima for innovasjon, teknologi og industriutvikling i regionen. Gjøvikblå ble et begrep, og Kauffeldts klima ble Gjøviks hemmelige våpen.

Enkelte småbyer har større innovasjonsintensitet enn Gjøvik, for eksempel Halden og Ulsteinvik. Men det viktigste er å rangere først blant de mellomstore byene – ikke blant småstedene eller storbyene. Og grunnen til det er at kunnskapsøkonomien gir et stadig jag etter kompetanse, en stadig jakt etter de rette menneskene. En mellomstor by kan tilby et svært godt kompromiss mellom småbyenes tomhet og storbyenes bekymringer. Mange mellomstore byer er fristende alternativ for mange av de småbarnsfamiliene som kompetanseindustrien er på jakt etter. De tilbyr høy livskvalitet, trygghet, tilgang til natur, internasjonalt orientert høyteknologisk industri i verdensklasse, forskningsintensive høgskoler eller universiteter, og en stå-på-vilje og evne til industrialisering som her på Gjøvik kan kalles Kauffeldts klima.

Kombinasjonen mellomstor by, høyteknologimiljøer og Kauffeldts klima posisjonerer Gjøvik svært godt i møtet med framtiden.

Og Kauffeldts klima er fortsatt lett å merke her. Gjøvik plasserer seg på 14. plass blant landets 89 økonomiske regioner med hensyn til omfang av egenutført forskning og utvikling. Av alle mellomstore byer i Norge har Gjøvik den største andelen bedrifter med innovasjonsaktiviteter. Og Gjøvik rangerer svært høgt i attraktivitet og næringsklima blant norske kommuner.


Bo- og arbeidsmarkedsregioner (BA-regioner) rangert etter innovasjonsrater. Figuren viser andel i prosent av bedrifter som har innovajonsaktiviteter for store og mellomstore byer. Småbyer er ikke tatt med. (Etter Frants Gundersen og Knut Onsager, 2011. “Regional innovasjon og næringsutvikling”.)

Rangering på Attraktivitetsbarometeret og Nærings-NM blant de 430 kommunene i landet, for perioden 2005-2007. (Etter Knut Vareid, 2009, “Næringsanalyse for Oppland”.)

I Gjøvikområdet etableres et av Europas største forskningssentre i cybersikkerhet. Her har Norsk Titan utviklet en banebrytende metode for produksjon av titantråd. Nye metoder for bruk av polymerkompositter har gitt sivil anvendelse av teknologier i missilkomponenter. Dolphitech har utviklet et nyvinnende ultralydkamera til Doplhitech. Miljøene arbeider med innovativ teknologi for varmsmiing av stål, nye materialer og utviklingsverktøy for miljøvennlige drikkevannsrørkoblinger og automatisering i produksjon av offshore support fartøy. Hele vareproduksjons verdikjede dekkes, fra material- prosess- og produkt-utvikling til automatisert og fleksibel produksjon. Total prosjektportefølje i FoU prosjektene inkludert industriens egenandel har passert en milliard kroner.

NCE Rauoss er ett av bare 22 klyngeinititiativ i Europa som har oppnådd sertifiseringen Gold Label. SINTEF Raufoss, raufossindustrien og øvrig næringsliv i Gjøvikregionen står alene for drøyt halvparten av all egenutført FoU i næringslivet i Hedmark og Oppland. Og hele vareproduksjons verdikjede dekkes, fra material- prosess- og produkt-utvikling til automatisert og fleksibel produksjon. Total prosjektportefølje i FoU prosjektene alende har passert en milliard kroner.

Kauffeldts klima gir seg også utslag i at Gjøvik nå huser Norges mest forskningsintensive høgskole. Høgskolen i Gjøvik er også Norges mest innovasjonsorientert, og har som det eneste universitetsmiljøet i Norge innført innovasjon som en bærebjelke i alt sitt virke. Innovasjon er innført som fag i alle høgskolens studieplaner, fra byggingneniør og ledelse til IKT og sykepleie. Høgskolen har utviklet et “innovatorium”, og høgskolens årlige “Idelab 24” har nettopp hatt sin høstlige oppstart.

Vår evne til innovasjon, til å ta utfordringer og til å bli motivert av motstand viktig, og da blir våre høgskoler og universiteter viktige instrumenter for langsiktig økonomisk utvikling. Høgskolen i Gjøvik er en hjørnestein for innlandets langsiktige økonomiske vekst.

Casparprisen er oppkalt etter Caspar Kauffeldt. Den har vært delt ut siden 1976 til personer, en gruppe personer eller foreninger som i særlig grad har tatt initiativ som har kommet befolkningen i Gjøvik til gode, eller har gjort Gjøvik kjent utad. I år valgte juryen å gi prisen til meg fordi den mener jeg har bidratt til å øke profileringen av Gjøvik og Høgskolen i Gjøvik, nasjonalt og internasjonalt. Jeg er litt forlegen, selvfølgelig, men mer enn å være forlegen er jeg stolt på vegne av Høgskolen i Gjøvik, for dette var en pris som i bunn og grunn er et resultat av høgskolens arbeid. Og høgskolens arbeid er igjen et resultat av Kaufeldts klima.

For det var Kaufeldts klima som gjorde at bedrifter, kommuner og fylkeskommunene i Innlandet gikk sammen for å etablere fondet for Kompetanse, Utdanning og Forskning her i innlandet, det såkalte KUF-fondet som ble etablert for å delfinansiere utviklingen av et universitet i Innlandet. Det ble ikke noe universitet, men det skal alle vite at den investeringen var en stor suksess. Høgskolen i Gjøvik fikk finansiering til å bygge seg opp faglig. Og hva er resultatet? På noen få år har høgskolen blitt Norges mest forskningsintensive. Den har etablert en rekke masterprogrammer og to Phd-studier, doblet antall studenter, og blitt svært synlige. Den har ført til at Louvre museum arbeider sammen med Høgskolen i Gjøvik for å digitalisere gamle mesterverkmalerier, at forskningsdirektøren i Canon fløy fra Tokyo for å donere avansert utstyr til forskningen her, at Canada Bank tok kontakt for å få hjelp til å gjøre Canadiske pengesedler vanskeligere å forfalske, og at alle norske sikkerhetsinstitusjoner går sammen om å finansiere opp et forskningssenter i cybersikkerhet ved høgskolen.

Klimaet Caspar Kauffeldts etablerte sees tydelig, fra Gjøvig Glasværk igjennom tidligere vinnere av prisen, og til Høgskolen i Gjøvik i dag.